- Igjen ble jeg plassert i en bil med bind for øynene.
Jeg begynte og bli veldig urolig da vi kjørte inn på noe som virket som en skogsbilvei. Så ble jeg ledet ut av bilen og kunne ta av meg bindet jeg hadde for øynene.
- Så flydramaet...
I samme øyeblikket falt det noe ned i hodet mitt: Braathen-ulykken! Jeg fikk i neste sekund inn bilder på min indre TV-skjerm. Jeg så forferdelige ting-
- Jeg hørte skrik og gråt...luktet bensin...
0K, Linda, sa programleder Tom Strømnæss. Han ville vite om jeg fornemmet noe? Jeg sto der med gråten i halsen og begynte å skjelve i hele meg. Jeg klarte omsider å si det jeg så for meg i mitt indre, og jeg hadde rett.
- Dette var stedet...
hvor Askerulykken skjedde 23. desember 1972. 40 av 45 mennesker omkom.
Men det var ikke slutt med det. Etter at TV-kameraet var slått av, gikk jeg for meg selv og fortsatte å gråte og gråte...
- Søndagen etter at jeg hadde påvist Asker-ulykken...
traff jeg igjen i et nytt TV-program i serien. Jeg skulle da plukke ut ett menneske med kriminell bakgrunn i en fremvisning med ni personer. Øyeblikkelig slo tallet fem ned i meg. Det er nr. 5! sa jeg — og det var riktig.
- Tingene kommer til meg som en bra tanke som jeg ennå ikke har rukket å tenke selv. De sterke møtene med fortiden gjorde dype inntrykk på meg.
- Jeg jobbet i barnehage i 30 år...
Det var først i voksen alder at jeg ble klar over mine evner. Englehjørnet i Kongsberg drev jeg i noen år. Her ledet jeg kurs og arrangerte seanser. Jeg har i flere år nå avholdt noe jeg kaller storseanser, hvor 10 til 20 mennesker er til stede for og oppnå kontakt med den Åndelige verden.
- Det er ingenting skummelt med mine seanser...
Det er ikke stearinlys og dempet belysning. Det kan være sollys pa en vanlig hverdag. De fra den andre siden kommer til meg likevel. Og det rare er, det kommer alltid noen! Det er ikke direkte kø, men det virker som om de fleste er kjempeglade for å komme gjennom. Englehjørnet er ikke mer, jeg måtte videre i livet. Jeg holder seanser/kurs blant annet på Nøtterøy. Hjertelig velkommen. Hilsen Linda :-)
